Hverdag · sosialt

Jeg ser deg (her er jeg)

I går, da jeg gikk den lille turen min sammen med personalet, møtte vi en dame med en hund. Hun spurte om noen av oss tre var redde. Det var vi ikke. Og jeg ble så innmari glad inni meg da hun lot valpen komme bort til oss. Jeg begynte å snakke høyt og vennlig. Det var mer enn høfflighetsfraser. Det var fraser pro, altså veldig intenst og inderlig. Jeg ville hun skulle forstå at jeg satte pris på å hilse. Virkelig.

Hunden var en ni uker gammel, grå, fransk bulldog, nettopp ankommet sin, eller sine, eiere. Damen sa det bare var hyggelig da jeg takket instendig. Hvorfor jeg gjorde det? Fordi det virkelig betydde noe for meg å bli lagt merke til og verdsatt på min lille, faste tur.

Smalltalk synes noen er litt vanskelig, men når det er dyr inne i bildet har vi mennesker, i alle fall i Norge, ofte lettere for på bryte ut av det stive. Vi mykner opp. Vi møtes. Her er jeg, hun så meg, hunden så meg, eieren satte pris på at vi tok oss tid til å hilse. Og kanskje, blir den slanke damen med de lange flettene og smilene (jeg?) til et hyggelig hverdagsminne. Jeg så henne, ergo ble jeg kanskje sett. Og noen ganger er det alt man trenger å få føle, være en del av et lite samfunn.

Bildet er ikke fra denne turen, den var uten kamera, men fra en tur i Moss for en litt siden. Det er fint å betrakte bevegelser/liv i naturen, byene, samfunnet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s