Luktkontroll

Jeg er sensitiv overfor lukter. Men nå har jeg gjort noe smart. Jeg har fått meg en mild og god deodorant som gjør at jeg lukter godt, uten at det blir for mye fordi jeg selv tar på og tilpasser meg, det er ikke som andres uforutsigbare lukt i fleisen men min egendefinerte makt over hva jeg selv vil lukte. Jeg tror også det er fint for omgivelsene. Det at jeg liksom pynter meg litt for dem. Pynter på realismen, og likevel er ekte og ikke overdimensjonert. Ja, jeg snakker fortsatt om deodoranten.

Jeg merker ofte hvordan det lukter når jeg går tur, fra husene. Noen griller fortsatt, andre fyrer med ved. Og noen har krydret mat, noen ganger lukter det lapskaus og jeg blir overveldet. Jeg ser for meg famileforsamlinger og mat og minner fra min egen tid der jeg spiste disse matvarene. Det er underlig å reise slik i tid og rom. Men det er noe trygt ved å kunne gjenkjenne hva luktene komer fra. Det gjør meg glad og jeg kjenner på at jeg har en kontroll på situasjonen, selv om det ikke er jeg som styrer hva det dufter. Det at jeg gjenkjenner og kan samtale med personalet rundt det, dele min observasjon, gir meg en dimensjon som et levende menneske. Som lukter som blomster fra Dove.