asperger syndrom

Høytfungerende?

Jeg sitter og ser inn i skjermen. Jeg prøver å få mening ut av dagen. Skrive den ned. Hva jeg føler og tenker. Men noen ganger, sitter ordene fast. Det blir en stor floke. En floke så stor at jeg blir helt alene om den. Den kommer i mellom meg og de jeg bryr meg om. Den kommer også i mellom meg og de som skal hjelpe meg.

Jeg sitter her nå, og taster ordene via tastaturet og ser ut som jeg er opptatt med noe viktig. Og kanskje er det viktig å skrive litt til leserne sine hver dag. Men jeg har ikke alltid helt troen på det heller. At jeg har noen verdi for leserne mine, eller noen.

Det er når selvbildet svinner,
at det ikke engang føles betydningsfullt å være fotograf. Som for meg er å være menneske. Så i dag føler jeg meg helt fremmed for meg selv, som en alien, fordi jeg ikke få kontakt med bildene inni meg. Det bir ingen link mellom det jeg føler og det jeg ser.

Jeg klarer knapt nok
å samhandle i dag og det ble en vond episode mellom meg og et personal som ville lese i boken sin, her inne hos meg. Lyset hennes gjorde det vanskelig for meg å holde ut, som om det trakk all strøm i verden. Alle ressurser. En økonomisk trussel. Av og til blir jeg helt ute av alle proporsjoner.

Og når jeg da sitter her, og prøver å skrive, og egentlig kjenner mest på følelsen av at nå greier jeg ikke dette livet, da lurer jeg på hvordan Asperger egentlig er så høytfungerende. Jeg skjønner jo at jeg er intellektuelt godt utstyrt, men noen ganger er ikke det en gode. Eller det kjennes i alle fall ikke som det. Så mens jeg ikke fungerer så godt, prøv å se hele meg. Slik at ikke bare jeg selv sitter med disse umulige følelsene. Sammen kan vi kanskje mestre dem.

Eller, jeg vet ikke.
Kanskje det er for vondt. Kanskje jeg har for mange vonde erfaringer med å leve på autismespekteret og i psykiatrien. Kanskje vil det aldri leges. Kanskje vil det alltid være vanskelig. Men det vil alltid være meg, inni der et sted. Mellom ordene og tankene og følelsene. Så jeg må bare prøve å leve, sammen med meg selv. I harmoni eller disharmoni.

7 kommentarer om “Høytfungerende?

  1. Kjære deg. For meg har du verdi og jeg leser hver eneste blogg. Ikke alltid samme dag du skriver, men jeg har lest hver eneste en siden jeg oppdaget den. Med håp om at kommunikasjonen blir bedre i samhandlingen med andre.

    Likt av 1 person

  2. Jeg leser alt du skriver, og der betyr mye for meg.
    Jeg er en «gammel» dame, 69 år, og jeg har hele mitt liv slitt psykisk.
    Ikke hver dag, men i mange og lange perioder.
    Jeg synes mange av dine betraktninger er kloke, og jeg kjenner meg igjen i mange av dine kamper.
    Ønsker deg ALT GODT ❣
    Ønsker at dine indre demoner må ta ferie.
    Gode tanker og ønsker fra meg

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s