Dødsårsak uføretrygdet?

Jeg leste epikrisen min fra somatisk avdeling, og oppdaget at under bakgrunn står det at jeg er uføretrygdet, i dokumentet som redegjør for inntaket av en dødelig dose piller.

For meg, har den bakgrunnen null å si for den tilstanden jeg var i. Og heller faktisk motsatt, uføretrygden gjør jo at jeg har til mat og tak over hodet og til ting som ellers er viktig for meg, når jeg ikke er i stand til å tjene pengene gjennom en vanlig jobb. Uføretrygden gir meg livet jeg kan håndtere.

Det jeg spør meg selv om i dag, etter å ha lest epikrisen, er uføretrygd en tilværelse så ille at andre tenker at vi vil ta livet av oss for å ha den? I såfall, burde man gjort noe med ordningen, og hvordan man ser på mennesker som mottar trygd.

Grunnen til at jeg skriver dette, er at vi er nemlig mennesker med tanker og følelser, og vi trenger å ha selvrespekt. Og jeg undres: Bør vi ikke ha det, slik dere ser det? Fordommer og stempel som uføretrygdet og hva enn dere andre legger i det, kan smitte over på min/vår selvfølelse. Men kanskje kan også min opplevelse av situasjonen min påvirke dere også.

Det jeg ønsker meg av samfunnet, er å få være likeverdig. At livet mitt skal telle like mye som andres liv, selv om jeg til tider selv er svært suicidal. Det er en del av å være syk, og en del jeg forstår og respekterer at jeg har. Men det er ikke bare det jeg er. Ei heller bare uføretrygdet. Jeg tar initiativ i hverdagen min og holder meg aktiv. I kveld er det digitalt årsmøte i fotoklubben jeg tenker å delta på.