anoreksia nevrosa

Inni speilet

Jeg har en spiseforstyrrelse. Den preger meg hele tiden. Hver dag, er dagen min preget av regimet jeg lever under fordi jeg har anoreksi, med kostliste, turrestriksjoner osv. Og ikke minst. Mangel på fleksibilitet.

Den viser seg med min egen rigiditet. Angsten for å endre noe som helst, når det kommer til rutiner som kan påvirke vekten. Som om restene i lokket vil vippe meg opp hvis jeg spiser dem, eller om jeg går på et litt annet tidspunkt eller en litt annen runde, vil påvirke. Og jeg kan aldri, aldri spise mer enn kostlisten tilsier. Det klarer jeg ikke, jeg må følge den slavisk for å ikke bli spist opp av min egen angst.

Dette med å være så lite fleksibel, kan nok skyldes litt Asperger syndrom også, for en del andre med anoreksi, selv om de også har en veldig angst, kan av og til virke flinkere til å gjøre endringer enn meg. Da kan jeg føle meg litt dum, men en klok lege sa til meg engang at hun ikke sammenligner seg så mye med andre. Det er jo hvordan jeg har det som er essensielt for hvordan jeg fungerer, og det hjelper lite da at andre er «flinkere».

I tillegg, er det dette med å se seg selv. Som man er. Og ikke er. Altså en brist, av og til. For jeg vet jo, med vekten min, at jeg ikke kan være tykk. Men likevel fyller jeg jo ut speilet. Står jeg på badet og ser meg i speilet, er jeg jo i speilet, som meg selv, og jeg blir usikker der, på det lille badet, som om jeg er så stor. For jeg fyller jo speilbildet mitt jeg og, som alle andre. Og det med å være som alle andre når jeg føler meg annerledes (og ukomfortabel) kan gi meg et indre kaos.

Og alt dette blir en vond, evigvarende sirkel jeg aldri kan bryte ut av, som om jeg er immun mot behandling av anoreksi. Jeg trenger å være i sykdomsbildet, selv om jeg blir trist av å sitte fast i det. Likevel blir alt annet for stort for meg, og den lille kroppen min ber hodet forholde seg til «reglene».

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Det at jeg er rigid og følger regler, gjør jo også at kostplan og restriksjon mot lengre turer og alt det der, blir overholdt når noen holder et overblikk på at jeg samarbeider gjennom vektkontroll. Slik holder vi meg sammen i live, så jeg ikke dør, enda så stor og uformelig jeg kan føle meg inne i speilet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s