Hverdag · tilleggsvansker

Når håpet ligner en vissen blomsterbukett

Jeg ligger i sengen. Hodet dingler som en vissen rose. Noe apatisk og viljeløst, og noe sorgfult, som om den prydet min kiste. Men det er ikke begravelse. Det er kampen for tilværelsen. Nei, vi er ikke på Farmen ano 1921. Vi er på sykehus. Jeg og rosen.

Vi skal blomstre igjen. Jeg ser på de blå blomstene på dyna. De jeg kjenner igjen hver gang jeg ser et nyhetsinnslag på tv fra et sykehjem, et sykehus eller en institusjon. Jeg har sovet i så mange av dem. De lukter ingenting.

Jeg samler gode replikker og smil. Munner som sier de er glade for at jeg er her, når jeg egentlig føler meg som en belastning og en uønsket løvetann i plenen. Skjør som en valmue. Jeg strekker meg ut i sengen. En tulipan kommer i døra. Hun strutter. Det smitter. Vi snakkes i morgen, sier hun. Hun kom, bare for å si hei cirka. En annen sa god natt og slukket lyset, for så å se på meg og passe på meg mens jeg sov.

Å være her, er å ha feilet (for meg). Jeg har igjen gjort meg noe som kunne kostet meg livet. Likevel prøver jeg å skrive denne bloggen om at det er håp. For selv om jeg ikke føler det selv og kjenner meg ganske vissen, ser noen håpet i meg. Som fargene jeg elsker å omfavne med kameraet, for eksempel, og hjemmet jeg prøver å skape. Der jeg har besøk av mine nærmeste, serverer med sølv og farger og blått og flott og jeg vi så gjerne bare bety noe hyggelig for noen, selv om jeg må være her en stund nå.

6 kommentarer om “Når håpet ligner en vissen blomsterbukett

  1. Jeg skulle ønske jeg kunne gi det noen ord på veien, men vet ærlig talt ikke hva jeg kan si eller skrive.
    Med ønske om en så god kveld som du kan ha.

    Likt av 1 person

  2. Du skriver jo veldig vakkert! Du kan kanskje skrive en bok , eller dikt! Lykke til . Du vil se masse gleder fremover og solen er alltid et sted bak skyene! Og stjernene ser ned på oss og skinner….Du vil klare det!!

    Liker

  3. Kan bare si at jeg tenker på deg.
    Jeg vil så gjerne si noe meningsfullt, noe oppløftende.
    Som jeg har fortalt deg tidligere, har jeg slitt psykisk stort sett hele mitt liv.
    Jeg blir 70 år i juli.
    Jeg har mange selvmordsforsøk bak meg.
    De siste 10 år har jeg falt mere til ro, ( bedre sent enn aldri)
    Jeg sier ikke og håper ikke at det vil ta ca. 30 år før du blir bedre
    Prøver nok å si at det er håp , og det å ha et håp kan være godt nok.
    Jeg er så redd for å si noe som gjør deg opprørt eller trist. Det er det siste jeg vil.
    Jeg ønsker å formidle kjærlighet, trøst og håp.
    Det er mye du har skrevet som har gitt meg trøst.
    Jeg elsker fotoene dine.
    Jeg er så dårlig på å kommentere, ihvertfall skriftlig.
    Du skriver så flott og fører en penn som jeg tror mange ønsker for seg.
    Jeg ønsker deg alt godt, og sier som avdøde Anne Grethe Preus: «du er god nok,
    god nok som du er» 🌷❤

    Likt av 1 person

    1. Tusen takk for en veldig meningsfull kommentar! Den gjorde meg godt. Jeg ligger i sykehussengen og betrakter verden med øynene på gløtt. Jeg ser det hvite, som også er lyst. Og i lyset er det håp, kanskje. Jeg ønsker deg en god helg, en så god helg som du kan ha.

      Liker

  4. Takk for nydelig svar gode du❣
    Husk at jeg er her om du vil eller har behov for en prat.
    Ønsker deg en så god helg som mulig.
    Selvsagt ønsker jeg deg god bedring ❣
    Hilsen
    Sylvi

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s