Jeg går i ura. Eller urna? Ja, humoren er litt svart for tiden. Men så lenge det er med et glimt i øyet, er det grobunn for livet også. En god latter forlenger osv.
I dag er det helligdag: Kristihimmelfart. Det betyr en rolig dag, men jeg får besøk i kveld og det gleder jeg meg til. Vi skal henge opp et fint bilde på veggen, se på ukesfinalen av sommerhytta og kose oss sammen, vi trekløveret (mamma, pappa og jeg).
Før det, leser jeg kanskje litt eller jobber med en fotobok jeg skal gi i fødselsdagspresang. Det kjennes meningsfylt, selv om det bare er små ting. Hverdagsting. Jeg pusler med i dag. Jeg har plukket noen markblomster på rusletur, og fotografert litt til bloggen.
Jeg håper det blir bedre vær neste uke, for jeg har så lyst til å få tatt fuglebilder ved Østensjøvannet med teleobjektivet mitt, to uker har vi prøvd å få det til, men de dagene det har passet for personal og bilen, har det ikke vært godt nok vær. De som jobber med meg, er ikke så glad i å bli våte når vi er på tur. Men etter regn kommer sol, ikke sant, så det blir bra til slutt. Det sa kongen og dronningen i går også, i et intervju på dagsrevyen om 17. mai, at alt blir bra igjen.
Jeg lurte litt på hvordan de kunne vite det, at alt blir bra, og det gjør meg opprørt at de serverer slike setninger som sannheter – når det bare er ønsketenkning. Jeg holdt et lengre foredrag om dette for personalet i dag. Om hvordan fraser for meg tas bokstavlig. Hvorfor «lyver» folk? I beste sendetid på NRK1, statskanalen? Kanskje nevrotypikere ikke henger seg sånn opp i ordlyden men ser på helheten. Det gjør ikke jeg.
Men i ønsker ligger det også håp og grobunn for muligheter. Til å kjempe sammen, nasjonal dugnad også videre. Hvis jeg ikke gir opp, men fortsetter å kjempe, er det kanskje en fremtid for meg også. Om jeg ikke lar meg vippe totalt av pinnen av detaljer. Jeg prøver å tøye strikken min, strekke meg opp mot lyset. Kjenne sola som tittet frem i dag og spådde om sommer.
aspergerinformator.com 