Jeg har lest en roman som setter språkstriden på kartet, gjennom å skildre den eneste bygda som holder igjen på nynorsken, og noen ildsjeler derfra som påvirker kongen til å gå all in for nynorsk. Romanen heter Gamle menn syningom og er skrevet av Arnfinn Kolerud, utgitt på Samlaget i 2021. Mitt eksemplar er lesereksemplar fra forlaget.
Fra bakpå boka:
«Ungdomen i Vassbygda tar likevel high five når dei møtest , og dei har ingenting i mot å chille med slush og fluffy cupcakes og flip-flops to go. Men brått vaiar eit dansk flagg over slottet i hovudstaden – og ein fornærma konge sjokkerer med å gi eit intervju på nynorsk. Bendik Uføre og Enella Frø må reise til hovudstaden for å sjå kva som skjer. Er dette den store sjansen deira til å gjere nynorsken in igjen?
Samtidig får steinkunstnaren Ragnar Åheim eit nynorsk berg til å opne seg, og da skal vel også dører opne seg og hjarta opne seg og draumen opne seg, slik at nynorskingane kan glida inn på ein våg dei ikkje har visst um?»
Språket er lekende og morsomt. Kolerud sjonglerer med engelsk, nynorsk og riksmål, spiller opp til sirkus. Boka er en fantastisk forestilling som går all in i språkstriden og bruker morsomme ordspill som Ål inklusive om en rett på den lokale restauranten, for eksempel. Jeg gir applaus. Han bruker også temaer som engasjerer ungdom, som dataspill, og lar Bendig og Enella prøve å nå inn til ungdommene gjennom å bruke deres arena og prøve å lage et nynorsk spill til dem, så de ikke bare skal chille med slush, kanskje?
Gamle menn i syningom tredje bok i trilogien om Vassbygda, men den kan leses frittstående. Det gjorde jeg, og det var ikke vanskelig å bli med på leken. Jeg lot meg engasjere og jeg vil gjerne slå et slag for nynorsken selv også. Jeg leser med jevne mellomrom bøker på «sidemålet» fordi jeg syns det gir en ekstra dimensjon. Terningkast fem til Gamle menn i syningom.
aspergerinformator.com 