Hverdag · samfunn

Bamser og ballonger (livets utgangspunkt)

Mye i livet vårt, kan vi påvirke selv. Likevel har vi noen forutsetninger for livet. Som om man er født med bamser og ballonger rundt seg, eller i krigsnød uten mat og elementære ressurser.

Andre forutsetninger som kan ha betydning, er helse. Er man født med for eksempel en kronisk sykdom, vil det påvirke livet. Og da igjen, er dette med rundt oss, om det er bamser ballonger og et bredt helsevesen for alle, eller om man er født et sted der helsehjelp er forbeholdt de med mest penger, avgjørende. Innlegget fortsetter under bildet.

Noen steder i verden får man mulighet til å utvikle seg og ta utdanningen man ønsker, som her slik jeg opplever det, andre steder er det bruk av barnearbeid og man får kanskje aldri lære å lese eller skrive engang. Felles for alle er likevel at vi må gjøre det beste ut av situasjonen der vi befinner oss. Det hjelper ikke at jeg slutter å nyte av mulighetene samfunnet i Norge har gitt meg, selv om andre ikke for eksempel får en like meningsfull hvordan om de for eksempel har mine utfordringer innen psykisk helse, et annet sted.

Men det er viktig å minne seg selv på det som er godt, og gripe fatt i bamsene og ballongene (alt og alle som trøster og støtter og heier oss frem) når det er mørkt og tungt. Du trenger ikke klare denne kampen alene, selv om det kanskje er du som må starte den. For eksempel med å si noe om hvordan du har det. Innlegget fortsetter under bildet.

Andre er ikke tankelesere. Stort sett ikke, i alle fall. Med språket som verktøy, har vi mulighet til å gjøre oss forstått. Synes en det er vanskelig å ta ting muntlig, kan å skrive være et godt hjelpemiddel. Har man andre utfordringer, som dysleksi, finnes det i dag en del hjelpemidler. Noen uttrykker seg også gjennom bilder, musikk, kunst. I vårt samfunn er det rom for mange uttrykksformer. Det viktige er å bruke det som fungerer for seg selv, og ikke bli sittende inne med alle problemer på egenhånd.

Prøv å tenk på fødestua, med ballongene og bamsene: Noen ønsket barnet velkommen. Og når vi vokser opp, skal vi ta den plassen i rommet og verden, som enkeltindivider og samfunnsmedlemmer. Det voksne barnet lever, jeg er meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s