Hverdag · tilleggsvansker

Ut av veggen

Det er ganske vanlig at man møter veggen en gang eller flere i løpet av livet. Jeg vil i dag skrive litt om å komme ut av veggen, føle man får et åpent hus igjen, ikke bare skillevegger som setter deg vekk fra det du ønsker å delta i.

Når det er som mørkest, kan det bli lysere. Men jeg skal ikke spre falske forhåpninger eller bagatellisere en tilstand der man maler alt svart. For i noen faser er det slik, og alt blir ikke bra. Det er mange politikere som sa Alt blir bra, under covid-situasjonen. Det er fint å spre håp, men for alle føles det ikke oppnåelig.

Har man mistet livsgrunnlaget, jobben man likte å gå til, økonomisk kontroll, opplevd kjærlighetssorg, mistet noen man er glad i eller selv blitt syk, fysisk eller psykisk, kan det være tungt å fortsette livet sitt. Innlegget fortsetter under bildet.

Skulptur i Hvitsten i Vestby i Viken, 12. juni 2021

Jeg har tenkt litt på mitt liv. Og hva som gjør at jeg fortsetter, også når det er veldig vanskelig. For meg handler det om at tross alt det vonde, opplever jeg parallelt lykke. Hvis jeg gav opp livet, ville jeg mistet også de tingene. Og de som er glad i meg, ville aldri kunne få håpe igjen. Det håpet de har holdt så hardt i i alle disse sykdomsårene.

Det betyr ikke at jeg bare gjør friske ting nå. Det betyr heller ikke at jeg unngår selvmordsforsøk. De kommer til meg, i bølger. Men i hverdagen, klamrer jeg meg fast. Det får briste eller bære, men jeg velger å ikke sitte passivt å se på. Jeg vil fylle livet med noe, mens jeg har det.

Selvsagt er det ikke bare min fortjeneste de periodene det går ok (jada, det går ok, ikke supert, jeg prøver ikke å villede dere eller skryte livet opp i skyene, jeg er realist). Jeg har mange hjelpere, både profesjonelle og de som setter pris på meg ellers som den jeg er eller hva jeg gjør.

Sammen med dem, åpner jeg meg. Jeg åpner opp til bekymringer og tungsinn og til fryd og glede. Blir det gammen? Jeg håper at de som leser, får en følelse av glede. Og at de kan ta den med seg i sine liv. Også når det er veldig vanskelig, som det er, kan man ha fine øyeblikk. Og de øyeblikkene kan man fryse ved å fotografere eller memorere dem, og ta dem frem igjen når man trenger å se mer enn den akkurat da bristeferdige fasaden.

2 kommentarer om “Ut av veggen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s