tilleggsvansker

Traumer og triggere (tilbake til fortiden?)

En del mennesker, har opplevd traumer. Traumer er opplevelser som overvelder oss i en sånn utstrekning at det blir vanskelig å leve videre etter dem, og å håndtere dem. Et eksempel, kan være seksuelle overgrep, et annet alvorlig mobbing, et tredje terrorangrep. Krig kan også sette slike spor, og ulykker. Uansett hva slags traume man har gjennomlevd, føler jeg at det er sånn at det som føles reelt for en med de opplevelsene, ikke føles relevant for andre. De kan ikke forstå at det som trigger – vekker til live traumene – er noe å bry seg om. For for andre, setter jo ikke disse triggerne i gang noe som helst. Innlegget fortsetter under bildet.

Mye av det vi mennesker opplever, kan vi finne igjen hos dyrene. Her er en måke, som jeg syns ser ut som tenker. Østensjøvannet 16. juni 2021.

Et eksempel: En gutt kjørte av veien da han mistet sikten. Det var en sommerkveld med lav sol, og det luktet varmt av asfalten. På radioen var det en kul sang. I ulykken, ble kjæresten skadet og han følte verden raste sammen. Hjernen registrerte alle omstendighetene da det skjedde, så når han nå hører den kule sangen, eller kjenner sola andre syns er så deilig, får han verken lyst til å danse eller gå på stranda. Han føler kanskje at han kjører av veien, er i livsfare og kanskje skader noen han er glad i – igjen. Han dras tilbake til den fatale kvelden.

Jeg som har opplevd mobbing, blir urolig når jeg hører et bestemt jentenavn. Ikke fordi alle som heter det, er slemme eller mobbere, men det er som om hjernen min generaliserer. Jeg kan stoppe opp og reflektere og bli rolig igjen ganske raskt når jeg bruker rasjonelle tanker og fornuft, basert på også erfaring, men første impuls setter meg i forsvarsposisjon og av og til får lyst til å angripe de med det navnet, for tenk hvordan hun ødela for meg, eller legge på flukt – hva om hun gjør det igjen? Innlegget fortsetter under bildet.

Ready to flight?

Så noe så uskyldig som solnedgang, et enkeltnavn eller en sang på radioen, kan sette noen av oss ut av spill. Vi kan virke irrasjonelle. Jeg har også mange opplevelser som tvangsbehandlet, som jeg tror dessverre også har blitt til traumer, selv om de selvsagt aldri var ment sånn. Og i en behandlingssituasjon er det jo veldig mange elementer man møter igjen i hverdagen, helt uskyldige ting, som kan trigge traumet og få meg veldig redd og utilpass. Traumetriggere er det hjernen har memorert som signaler på at det kommer til å skje noe farlig, selv om det stort sett heldigvis ikke er farlig å høre akkurat den sangen eksempelvis. Følelser kan også være trigger som minner om den vonde opplevelsen. Var han kanskje oppstemt den sommerkvelden? Blir han oppstemt i ettertid, kan det kjennes som det fæle er i gang med å gjenta seg. Innlegget fortsetter under bildet.

Tørker tårene?

Jeg prøver å tilgi meg selv for å reagere sånn, jeg har ikke valgt det, samtidig som jeg også vet veldig godt at dette er noe jeg må stå i. Det kan kanskje plage meg hele livet, men jeg bestemmer selv om jeg skal la det ta livet av meg, begrense livskvaliteten veldig, eller om jeg skal kjempe imot redselen og ubehaget og vinne livet litt, for meg selv. Inspirasjon til å skrive dette innlegget, fikk jeg fra boken jeg omtalte i går.

2 kommentarer om “Traumer og triggere (tilbake til fortiden?)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s