Det er fredag og ferien begynner. For en del. Jeg skal ikke så mye i ferien min. Jeg planlegger verken telttur eller sydentur og skal ikke på feriekoloni. Jeg er jo ikke barn, så feriekoloni er vel ikke akkurat tiltenkt meg, heller. Noen privileger er tiltenkt ulike aldersperipoder av livet. Og også ulike sosiale lag. Jeg har nok aldri vært på det der laget, som staten holder av koloni-plass til. Jeg har opplevd mye annet da, vært på sommerkurs som musikant for eksempel da jeg var stort barn og liten ungdom. Klarinettist. Vi badet i Mjøsa, satt ute mellom spilleøktene, kjente sol og sommer, snakket med sjenerte stemmer. I alle fall min. Innlegget fortsetter under bildet.
Men noe skal jeg nå. Det blir korte turer, men det BLIR turer. Jeg vil kalle de ferieturer, selv om de kanskje bare er på et par timer. De er tiltenkt foto, og personalet stiller med bilen til meg til disse, flere ettermiddager denne sommerferien. Vi skal fotografere, og kanskje møter jeg kuer på «telttur», som jeg fotograferte på forsommeren. Jeg smilte da jeg tok de bildene, liksom undret meg på hva dyra tenkte. Ikke var det kaldt, og ikke regnet det, likevel søkte de alle sammen ly under teltet. Innlegget fortsetter under bildet.
Kameraet mitt har vært på rens, og det skal nå være klart til nye minner. Jeg har lyst til å bruke en av turene, i botanisk hage. Der er det alltid liv og røre, i blomsterbedene. Biene lever. Fluene surrer. Jeg svever, som en blomst på en kjole, litt over alle de andre vekstene. En rose på vift. Innlegget fortsetter under bildet.
Hva gjør du i ferien? Har du noen sånne små planer som meg, eller er horisonten videre? Jeg ønsker deg god sommer, men vi holder kontakten. Jeg oppdaterer bloggen med innlegg hver dag, som alltid. Jeg fotograferer, tenker, grubler, leser, reflekterer, skriver og poster. Det er ikke så viktig det jeg skriver om alltid, men jeg tror på dette med å være åpen og dele av livet sitt. Uansett. Om det er normale dager eller mer annerledes dager, enn det andre kjenner på, så er det fint å fortelle og fint å få vist frem. Hvordan livet kan være. Både det utfordrende og det uimotståelige (i alle fall uunngåelige) vidunderlige, lille livet.
aspergerinformator.com 