Jeg har ikke hatt noe ordentlig kjærlighetsforhold. Men jeg har elsket, det vil jeg påstå. Noen ganger bare små ting. Som plakaten jeg fikk av broren min da jeg fylte 14, med Leonardo DiCaprio avbildet og teksten «Jeg er glad i deg» bakpå, fra broren min.
Jeg har kanskje ikke evnen til å ta inn all kjærlighet og være i et forhold, det kan jeg se for meg. At det rett og slett blir for mye for meg fordi jeg føler så sterkt. Da blir nedturene så store også, når noe ikke blir helt som man planlegger, og det kan være utfordrende for den andre parten. Hvis den ene bryter sammen eller krisemaksimerer, bagateller. Bagateller er jo hverdagen, og normaliteten, selv om de føles som store kriser for meg. Innlegget fortsetter under bildet.
Da jeg hadde fått Aspergerdiagnosen (F84.5) i 2014, fikk jeg oppfølging med en psykologspesialist med ekstra stor kunnskap om autisme. Vi jobbet en del med følelser. Å identifisere dem, og måle dem. Slik at de ble identifiserbare, og håndterlige. Ikke bare emosjonelt kaos.
Hvis jeg skulle forelsket meg, tror jeg det ville være lurt for meg å «score» følelsene mine for meg selv skriftlig, slik at jeg så hva jeg følte, og hvorfor. Det er helt greit å elske noen ubetinget, men man må beholde det rasjonelle og ikke gå helt i kjelleren om den man ikke elsker sier noe litt kritisk eller virker litt uengasjert en dag. Innlegget fortsetter under bildet.
Jeg heier på kjærlighet. Det er flott med ekteskap som holder. Samtidig er det viktig å respektere at de ikke alltid gjør det, og støtte mennesker når de opplever slike perioder i livet. Der kjærligheten rakner.
I Oslo by, er det mye hverdag. Altså konflikter, bekymringer, travle dager. Men det er også mye kjærlighet. Par som holder hverandre i hendene. Venner i parken. Familier på McDonalds (eller andre steder de deler øyeblikk), besteforeldre på lekeplassen. Bildene jeg illustrerer meg i dag, er en kjærlighetshyllest til Botanisk hage, som er en lunge i Oslo hjertet mitt banker litt for. Da jeg gikk der med kameraet tirsdag 13. juli, oppdaget jeg da jeg kom hjem at det var en fugl i treet der jeg egentlig konsentrerte meg om bladverket. Det var et tegn til liv, for meg. Jeg flyr.