Jeg har nevnt det før, jeg hadde en overlege som var fargeblind. Han forklarte at slik han kanskje måtte si i butikken når han skulle ha seg et nytt antrekk at han er fargeblind, måtte kanskje jeg forklare også i relasjon med noen, slik at andre kan guide, at jeg har Asperger syndrom. I butikken var det ekspeditrisen. I livet generelt, er det mange jeg kan rådføre meg med. Bildene er som illustrasjon, og har grønne og rød detaljer blandet sammen. Ser du hele spekteret av farger, inkludert grønne og røde bær, er du ikke fargeblind. (Innlegget fortsetter under bildet.)
Men det er også mange som tar for gitt at alle som en håndterer det sosiale på en adekvat måte. Jeg har lært meg å spørre meg litt frem for å gjøre slik at det blir mest mulig riktig for andre også, sånn jeg er, når vi samhandler. For eksempel, hadde jeg lyst til å gi en bursdagsgave til ei jeg ikke kjenner så godt. Jeg spurte en annen som kjente henne, for å vite om det var innenfor. Og det var det, og vi fikk en hyggelig markering. Det ble som en liten gave for meg, det å se at min oppmerksomhet til henne ble verdsatt. (Innlegget fortsetter under bildet.)
Jeg ser andre mennesker. Slik legen min ville passe på at klærne passet sammen, vil jeg at jeg skal passe sammen i det sosiale. Men ikke for enhver pris. Jeg vil ikke gå på akkord med meg selv. Det må være en middelvei. Og det kan dessverre skape en stor konflikt, når det blir feil. Feil her, er altså en ubalanse. Det skjer meg av og til, jevnt og trutt, spesielt i samhandel med personalet her jeg bor siden det er de som opplever meg i hverdagen min, både når jeg har det bra og når jeg har det kaotisk. På godt og vondt. (Innlegget fortsetter under bildet.)
Det er jo kanskje også fordi maktbalansen i utgangspunktet er skjev. VI er ikke «likeverdige». Jeg og dem behandles ikke likt. Mens de får betalt for å være hos meg, er jeg den som ikke klarer seg helt selv. Når det kludrer seg skikkelig til, prøver jeg å skille på grønt og rødt inni meg. Jeg prøver å ikke blande fargene, eller kortene. Spille på flere strenger, med åpne hender. (Innlegget fortsetter under bildet.)
En fargeblind, ser ikke forskjell på rødt og grønt og det kan føles vanskelig, for eksempel når man skal over et lyskryss (men heldigvis er jo lysene på forskjellig sted på lampen, så det praktiske problemet er løst av samfunnet). Og på samme måte som det med rødt og grønt blir hardt å sortere, kan det blir vanskelig for meg når det ikke er et klart skille mellom rett og galt, og jeg ikke vet hvordan jeg skal handle. (Innlegget fortsetter under bildet.)
Overlegen var tydelig (slik jeg oppfattet og tolket det) på at det var lurt å være tydelig om det man ikke var så god til. Derfor skriver jeg litt om det av og til, det å komme til kort. Og hva det får meg til å føle. Så kanskje kan min informasjon, føre til at jeg får informasjon fra den andre parten også. Slik at vi kan samhandle, og være sammen i verden, bedre – både konstruktivt og med opplevelse av livsverdi og menneskeverd.
aspergerinformator.com 