Svever

Jeg er glad i dag, og takknemlig. For litteraturen og kunsten som omgir oss, og hvordan den fører mennesker sammen. Jeg har lest den svenske boken Fågeln i mig flyger vart den vill av Sara Lundberg, med etterord av Alexandra Sundqvist (Bokförlaget Mirando 2017).

Boka er en gjennomillustrert beretning inspirert av Berta Hanssons malerier, brev og dagboksnotater. Berta (1910-1994) var en kunstner som ble født på begynnelsen av 1900-tallet i Jämtland, og som barn elsket å tegne og male. Hun drømte om å bli kunstner. Men hun trengtes på gården, og når moren hennes dør av tuberkulose blir hun veldig viktig der. I tillegg er det ikke så vanlig på denne tiden, at kvinner kan velge seg et sånt yrke.

Boka setter fokus på den umulige følelsen, når man ikke klarer leve opp til det som forventes, og den eneste personen som forstår en, forsvinner (dør). Når man er i grenselandet mellom barn og voksen og bærer på en lengsel man ikke kan sette ord på.

Det er mange vakre bilder i boken. På livet. Både illuastrasjonene og formuleringene. Et sted, leser jeg om at Berta får et bilde, som egentlig er malt av kunstneren Michelangelo høyt oppe i taket i en kirke i Italia. Hun forsøker å tegne av bildet, men syns ikke det blir bra. Hun tegner seg selv i stedet, og legger det oppå bildet. Det står i boken: Det ser ut som om Gud skapar mig istället för Adam.

For meg, trer hun virkelig frem som kunstner, i det bildet. Og jeg tenker, mens tankene svever og følelsene bruser: Takk for at noen mennesker er skapt kreative, søkende, og ja, virkelig levende. Jeg er også veldig glad for at jeg fikk lære om Bertas liv gjennom denne boken. Den beriket meg, på kunsten og livet, vekket en apetitt. Berta Hansson regnes som en av Sveriges mest betydningsfulle ekspresjonistiske kunstnere.

Sara Lundberg som skapte og skrev denne boka, er billedkunstner, illustratør og barnboksforfatter. Jeg har lyst til å lese flere bøker av henne. For meg treffer boka helt, og jeg vil gi den seks. Men det er jo selvsagt litt vanskelig å trille terningkast slik, og at det samtidig skal være sammenlignbart med andre bøker jeg leser, da dette er en barnebok med mange tegninger og mindre mengde tekst.

P. S. Når jeg først er inne på barnelitteratur, vil jeg nevne, at da jeg leste om Michelangelo-bildet og skapelsen, vekket bildet minnet om boka av Kristin Bortolotti om Jesus; Gutten i tempelet. Det er flott med bøker for barn som både får laget et bilde på det som er annerledes, gir rom for annerledeshet, og har så rike tegninger at de også kan bevege og røre ved alle mennesker. Slik kunst skal.