Lønningsdag

Når man jobber, får man lønnsslipp. Det føles ganske kult, og jeg er stolt når jeg legger den i veska. I dag er det 20. august, og den tyvende i hver måned er lønningsdagen i den skjermede bedriften der jeg er VTA. Og hvilken fornøyd VTA jeg er! (VTA står for varig tilrettelagt arbeid.)

Jeg føler liksom at jeg gir noe tilbake til samfunnet. Både gjennom at arbeidet jeg gjør kommer til nytte for noen (faktisk ganske mange, og helt vanlige folk, som de som bare skal ha en boks suppe på butikken, for den har kanskje jeg merket med rett innholdsbeskrivelse) og gjennom at med litt mer inntekt, betaler jeg mer i skatt. 34 prosent av det jeg tjener, får jeg betale inn.

Jeg får lov å gi en smule tilbake, og ha mulighet til det, i stedet for å føle meg som kun en utvigtspost. Selvsagt er jeg ressurskrevende her jeg lever med personal hjemme hos meg og trenger lege osv. hver uke, men det hadde jo vært slik slev om jeg ikke hadde jobbet. Nå jobber jeg, som en bonus.

På jobb trives jeg med alle oppgavene mine. Jeg synes det er gøy. Psykologen på sykehuset lo litt av det, sa at jeg bekrefter autismediagnosen min med like kjedelig rutinearbeid. Men det er ikke kjedelig. Og det er variert. Og, jeg får brukt min sans for detaljer og nøyaktighet, samt jobbet effektivt. Det gjør noe med selvbildet. Jeg kunne rammet det inn, som en smilende stor midnattssol. Altså, en som lyser midt i det som før ble opplevd som natten – mørket, mener jeg, den svartmalte situasjonen.

Nå skal jeg legge slippen min i permen med plastlommer, den jeg har til jobbrelaterte papirer. Med ønsker om en god helg til alle.