Før jeg begynte å jobbe i skjermet bedrift, var dagene mine relativt like og helgene var verre enn hverdagene fordi de i tillegg var med mer ukjent personale enn på ukedagene. Ofte. Joda, jeg kjenner alle her, men noen jobber bare hver tredje helg fast pluss litt ekstra, og da kjenner jeg jo ikke dem like godt som de andre. da kan det oppstå usikkerhet og være sårbart.
Men nå, nå er det faktisk litt ok når helga kommer, likevel. For jeg er travel i uken, og i helga kan jeg sa sette meg ned, komme ajour med å skrible og sånn, tanker og følelser og sånn, også her på bloggen om det jeg opplever i hverdagen, og hvordan det er å forholde seg til andre, for meg, og for dere andre, til meg. Jeg fortsetter kommunikasjonen inni meg i helgen, og får noe ned på noen kladder. Som jeg kan oppdatere og fullføre, når de har summet ferdig i hodet mitt.
De blir ikke som Maja Lunde sin Bienes historie, for biene mine lever i beste velgående. Summende tanker som også kan være nyttige og viktig. For å forstå meg selv og andre. Bærekraft, om du vil.
Selv om helgene også nå er sårbare, har jeg som regel mye og tenke og prosessere, så jeg kan jobbe mye med iPaden eller Macen, samt lese bøker og få med meg helgens høydepunkter på tv. Jeg virkelig elsker Stjernekamp, som er i kveld. Lyser og klapper i hendene.
Og fordi jeg har en noe meningsfull hverdag i mellom helgene også, for meg, er jeg også takknemlig når vekkerklokka ringer mandag. Men først skal jeg hvile ut, komme ajour, lese, være en «vanlig» person som setter litt pris på helga og. Tross alt.
aspergerinformator.com 