Hverdag

Hårfint

Jeg stod opp. Veide meg, mens personalet betraktet meg. Så meg selv i speilet. Bustete, utsatte jo dusjen. Den bli i morgen, sånn at jeg er klar til de litt utenom det vanlige tingene jeg har på tapetet i denne uken. Noen høydepunkter der jeg vil skinne litt.

Men jeg skal stoppe litt der. Det er nemlig en balansegang, en mellomting, en middelvei. Jeg skal ikke skinne for mye. Jeg skal bevare jeg-et mitt, mitt speilbilde i tråd med mitt selvbilde. En følelse av å være lille Helene. En følelse av å ikke ta for mye plass, og å fylle akkurat min rolle. I livet, i familien, i samfunnet.

Der/her er jeg. Smilende, litt søt, med blå øyne som ei tulle, og fletter som Pippi. De gir meg Power. Og en følelse av å vite hvor jeg selv er. Med håret tydelig avgrenset på hver side av ansiktet mitt. Som ei ramme. Et bilde på at noe er på stell, samtidig som det er på mitt nivå. Ikke mer voksent enn jeg kan håndtere.

Flettene er også enkle å holde. Jeg legger meg med dem, blir sleeping Beauty, og når jeg våkner, er håret fortsatt i orden! Noen ganger fletter jeg det om, men det er aldri flokete omtrent da, bare litt bustete, så jeg kan bare legge fjonene på plass igjen. Det blir fint. Det går fint. Jeg greier å stelle meg, holde meg på et akseptabelt hygenisk nivå, i dette grenselandet mellom galskap og normalitet.

I dette, er det også en økonomisk gevinst. Bærekraft. Håret blir ikke så slitt, når jeg verken føner eller grer i hverdagen. Jeg farger ikke, striper ikke… Jeg bare vasker og gir håret en god balsam. Andre har høye frisørkostnader. De fleste innenfor rimelighetens grenser, mens noen, av de som lever litt av utseendet sitt, som Sophie Elise, bruker fint 20 000 i måneden på håret.

Men også de som bare har normale utgifter for å være fine på håret og føle seg vel, har en utgiftspost, samt behov for å sette av tid til frisør for eksempel, som jeg slipper. Jeg ringer ikke og bestiller time. Jeg sitter ikke og venter på min tur. Jeg tilbringer ikke en time i stolen, mens vi kanskje småsnakker.

I stedet snakker jeg litt til meg i speilet. Sier at jeg er fin nok nå. Men skal jeg noe spesielt en gang, kan det godt hende jeg legger turen til frisøren. Kanskje han/hun kan gi meg en magisk flette? Være helbredende doktor, kanskje, som gir frisyren og attityden ekstra kraft. Kanskje kan turen gå til Dr. hår i Drøbak da? I alle fall et navn som fikk meg til å smile, da jeg vandret i Drøbaks gater 18. september 2021. Jeg er jo opptatt av språk, ordlyd og bilder (både ordbilder og visuelle bilder).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s