På jobb i går, ramlet jeg i pausen over vaskende ledere. Det var salt på gulvet og mopp i sving. Målet: Å fjerne merkene på gulvet som markerte at vi skal holde 1 meter avstand til hverandre.
Lydnivået var høyt og lystig. mange liksom kvitret litt, som fuglene om våren. Jeg måtte smile, selv om jeg ble litt usikker da stemmene rundt meg sa: Det er pauser som vanlig igjen. Alle har pause samtidig.
Jeg jobbet jo ikke der i tiden før Corona brøt ut. Så jeg kjenner ikke til «vanlig». Men jeg har fanget opp at vi på de ulike avdelingene har hatt ulike tidspunkt for pauseavvikling, og det har vært for å unngå at vi for eksempel sitter tett i lunsjen.
Men nå, er en-meteren offisielt vasket bort. Vi har lov å sitte sammen rundt bordet. Det er til og med lov å håndhilse og klemme og sånn, i samfunnet, nå. Nå som pandemien på en måte er friskmeldt. Corona er ikke borte, men vaksinene er mer på plass, helsevesenet kan håndtere bedre hvis noen blir syke da det ikke er sånn akutt stor bølge kanskje, osv.
Men det sosiale som nå kommer, og forandring i rutinen, det har jeg ikke øvd meg på. Så i går måtte jeg lære meg den nye «vanlige hverdagen. Jeg sa til sjefen: alle sier det er vanlige pauser igjen. Jeg vet ikke hva vanlige pauser er.
Jeg var sårbar da jeg sa det, samtidig som jeg klarte å være litt humoristisk. Jeg er så veldig ærlig og bokstavlig noen ganger, og når man spør sånn rett ut får man gjerne svar. Så nå vet jeg når jeg har pause til å gå på do, fylle på drikke, sjekke mobilen, og lunsjen er. Og de tidene er like hver dag nå, samme hvilken avdeling jeg står på (jobbfrukt eller produksjon) siden alle har likt. Kanskje blir det fint, å være vanlige og nære hverandre.
aspergerinformator.com 
Interessant problemstilling du tar opp, og jeg tror flere kan forholde seg til den. Men har du vært ute for at «vanlige» folk ikke takler bokstavelige og direkte spørsmål, men bare stenger helt av, selv om spørsmålet i seg selv er helt saklig (som i eksemplet ditt)?
LikerLiker
Det gikk i alle fall veldig bra i eksempelet mitt. Og jeg tror jeg har greid å huske på de gangene deg funker og ikke gi meg med å spørre sånn, også hvis det skulle skje at folk syns det er rart/annerledes og ike forholder seg til meg da. Da er det andre man kan forholde seg til. Prøver jeg å tenke… og det var en god opplevelse denne gangen, selv om vi nok smilte litt av det begge involverte 🙂
LikerLiker