Hverdag

September now (månedesoppsummering)

En måned er gått, igjen. Den har vært full av begivenheter i grunn, ikke ligget i dvale som sommeren kanskje gjorde litt, for oss som ikke er så gode på å ha ferie med ferievikarer til å hjelpe seg i hverdagen vår.

September har vært arbeid i jobben min som VTA hvor vi har hatt masse å gjøre på bedriften der jeg arbeider, en rekke spennende (og litt rutinebaserte) oppdrag. September har vært en del lesing, med både bokhøstens nye utgivelser (både leseeksemplarer fra forlag og tur i bokhandel der bøker blomstrer spesielt sterkt i høsten syns jeg) og klassikere som Sult av Hamsun i tillegg (et bruktfunn). September har vært samarbeid innenfor skriving og fullføring av en prosess. September har vært planlegging av verdensdagen for psykisk helse, som er snart. Noe spennende vil skje i forbindelse av det, i Bergen, som du kan lese om her. September har vært å få boka Kunsten å feike arabisk i hendene, etter en over to år lang prosess med å bidra litt som hjelp/konsulent i oversettelsen til nynorsk. September har vært stjernekamp på tv. September har vært en tur til Sverige, hvilket er mangfoldige år siden jeg var i sist. Der fotograferte jeg på bilkirkegård, og fikk en mengde bilder jeg kan titte på, om jeg vil se det fine i det gamle, og hvordan naturen tar tilbake. Slik naturen gir, meg og mange andre, et pusterom, en frihet, en gratis gave. Jeg går hver dag turer, og de siste dagene i september syns jeg fargene forandret seg fra dag til dag. Er det naturlig magi? Jeg er glad for naturlig, psykologisk vekst og strekker meg. September har vært Stortingsvalg. Jeg gikk til valgurnene, selv om jeg syntes å velge – ta en avgjørelse – var vanskelig. Jeg ringte pappa og fikk støtte mens jeg resonnerte meg fram og fattet mot til å delta i samfunnets borgerrett. September har vært min bror fylte år og vi har hatt en liten sammenkomst med ballonger. Jeg er stolt tante og glad lillesøster. September har vært to store opplevelser i hovedstaden; samtalen Å forstå seg selv med forfatter og journalist Lina Liman og forfatter Olaug Nilssen, og Fritt ords prisutdeling i Samfunnssalen ved Arbeidersamfunnets plass. September har vært gode stunder med de jeg er glad i, og jeg prøver å være litt glad i meg selv også – sånn av og til. Jeg lurer på hva oktober vil bringe. Det engster meg litt, at jeg ikke har noen konkrete planer. Men jeg har lesingen, skrivingen og VTA-jobben min. Det gir struktur og innhold.

Jeg har sett noen filmer: Et glass til (DVD), som er laget ut fra en teori av Skårerud (tatt litt ut av Skårderuds sammenheng, men veldig spennende resultat) og Få meg på for faen (DVD), som er en kul film basert på en av Olaugs Nilssens romaner. På tv har jeg blant annet sett Stjernekamp (NRK1), Skal vi danse (TV2), Truls ala Hellstrøm (TV2), Bølle til bestevenn (NRK1), Symesterskapet (NRK1), Farmen (TV2).

Bøker lest:

  • Anne Franks dagbok av Ari Fillan og David Polensky, grafisk roman/tegneserie basert på Anne Franks dagbok, fortellende, gjennomillustrert og eksepsjonell moderne løsning på historisk dokument 
  • Det var grønt av  Kjersti Anfinnsen, en liten men meningsbærende roman om tilbaketrekning og isolasjon, kjøre sitt eget løp, til kjærlig omsorg og å være far. 
  • Eit nytt namn Septologien VI-VII av Jon Fosse, siste bok i storverket om kunstmaler Asle, dobbeltgjengeren hans og alt det andre livet kretser rundt. Kretsløpet slutter, på mange måter. Og bøkene lever virkelig. I meg, også. 
  • Langsom ild av Paula Hawkins, en psykologisk thriller. Godt skrevet, morsom og spennende og gjenkjennende på en gang. 
  • Til oss – fra de eldste av Linn Skåber, en lun bok med livserfaring og nydelige illustrasjoner (Lisa Aisato)
  • Sult av Knut Hamsun, en klassiker jeg endelig har fått gleden av å lese. For meg, er dette en bok om livet. (Jeg lever). 
  • Hvis jeg faller En beretning om usynlig arbeid av Jan Grue, selvbiografisk sakprosa som virkelig gir meg en opplevelse, av å være synlig og sårbar. 
  • Mot normalt av Bjørn Hatterud, en fortelling om funksjonshemming, homofili, overvekt og utenforskap, men også om en billett inn til et liv der man driver med det man ønsker. Tankevekkende og inspirerende. 
    Påbegynt:
  • når du ser meg av Lisa Gardner, psykologisk thriller der traumer vekkes til live.
Den gode spente, glade kriblingen inni meg mens jeg ventet på at arrangementet i litteraturhuset skulle begynne, onsdag 29. september, med grønn kjole strykende over låret. Oslo, 2021.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s