asperger syndrom

Ikke som en foss (autisme-stillhet)

Jeg sitter i stolen. Eller i sengen. På sykehuset. Vekselsvis. Er jeg vekselsvarm, vekselstrøm? Kan jeg spare på strømregningen?

Sånn surrer hodet mitt. Sykepleieren spurte hvordan jeg har det. Jeg sa det er litt kaos. Hun spurte mer. Men jeg hadde ikke noen ord til å si hva jeg tenker på. Hva kaoset innebærer.

Det er ikke det at jeg ikke har ord. Men det er det at jeg har så mange ord at ordenes betydning drukner i meg selv. Jeg gir meg nullverdi. Og jeg stryker i livet.

Det er noen ganger vanskelig å være annerledes. Men sykehuset, på godt og vondt, kjenner meg ganske godt. De vet nok at jeg er en del stille. Jeg får forsvinne i bøkene og musikken. Sitte stille i sengen. Eller stolen.

De kan stole på hvor de har meg. Og de forventer nok ikke at jeg skal snakke som en foss, selv om tankene mine bruser som det største fossefall.

Vi med Asperger har språk. Men mange av oss formulerer oss en del skriftlig, i stedet for muntlig, i noen situasjoner. Skriften gir meg tid. Tid til å tenke, reflektere, formidle og… gi kjærlighet til de jeg bryr meg om.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s