Livet er litt flaks og uflaks. Men det er også en livskunst. Når man skal takle og forholde seg til flaks og uflaks. Og livet i seg selv.
Som person med Asperger syndrom, er jeg fan av forutsigbarhet. Likevel overrasker livet, støtt og stadig. Og det må jeg forholde meg til. Som alle andre.
Riktignok får jeg litt hjelp i hverdagen min, men jeg må stå i livet mitt jeg også. Og når man er en sånn livskunstner man må være, kan man jo ta den helt ut, leke med fargene, male livet, synge ordene til et musikalsk mesterstykke.
Eller bare la sirkuset skje i hodet, og dermed smile litt, av det ingen ser, og så gå videre. Fortsette, aldri gi opp. Det er en kunst, å holde hodet, håpet, livet oppe. Jeg tror det er verdt det.
aspergerinformator.com 