tilleggsvansker

Ambivalens

Syk, frisk. Eks-pasient, pasient i dag. Er det greit. Å være begge, på en gang.

Jeg kjenner meg ikke klar til å miste det syke, fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal være frisk. Og rett og slett fordi jeg ikke ER frisk.

Men hvor lenge holder samfunnet ut den syke? Er det verdt det, å bryte ned de jeg er glad i, tære på kreftene, være en ressurssluker? Men jeg har ikke et reelt valg. Jeg er litt redd for å skrive det, fordi enkelte vil så gjerne tro at det går bra, og tolker meg til å ha det bra.

Men jeg har det ikke bra nå. Jeg har fullstendig kaos, sliter med å sove og å møte dagene, gjør meg til en splittet person. Ser jeg er én utad og en annen inni. Hvem vil ha en sånn forfalskning? Til venn, eller hva som helst.

Eller kanskje vil de det, fordi de bare opplever det ene. Det «pene». Som stråler, skravler, ler.

Jeg ser meg selv, som om jeg ser meg utenfra. Og jeg lurer på – hvem er hun der? En jævla morsom klovn på masketeater. (Leker vår i min egen høst.)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s