Det er Halloween. En dag som ikke var så vanlig å markere da jeg var barn, og da jeg ble stor ungdom og voksen, var jeg nok mest syk og har ikke vært på sånne fester. Men jeg må si, jeg har begynt å like tradisjonen for barna nå som den har etablert seg. Den har blitt det nye karneval og julebukk kombinert, på en ellers mørk tid av året. Mange foreldre engasjerer seg og mange får en skikkelig gøyal opplevelse. Det lyser oransje og jeg smiler appelsin til gresskar på trappene, rundt omkring. Det er fint. Innlegget fortsetter under bildet.
De siste årene, når tradisjonen har blitt mer etablert, virker det som de fleste respekterer at noen ikke vil ha besøk. Og det ødelegges ikke bare for å ødelegge, som jeg syns jeg så litt i starten. Nå er det mer det å kle seg skikkelig ut, ha noe morsom mat sammen, feire og skremme på en innafor måte. Jeg håper både store og små har en fin Halloween helg, de som markerer, og at kvelden i dag blir fin. Innlegget fortsetter under bildet.
Inni meg, har jeg en liten drøm om å bli invitert på en sånn fest en gang. Henge i taket, med hæla. Jeg har lyst på et fint kostyme, kle meg opp. Jeg vil være stygg men fin, altså, passe inn i en del til, av verden.
aspergerinformator.com 