Andreas Haukeland, som han egentlig heter, kom tett innpå det norske folk med sitt intervju hos Lindmo i januar, og sangen Tusen tårer, om blant annet å være ensom og ikke ville leve.
Nå om dagen, er ikke TIX bare på toppen av hitlistene. Han topper også listene for solgte barne- og ungsdomsbøker i bokhandlene, med tittelen TIX Den stygge andungen (Gyldendal 2021).
I denne boka forteller han sin historie, med blant annet å leve med tourettes å syndrom, tics og tvangstanker. Om kjærlighet, kjærlighetssorg, ensomhet og utenforskap. Men han forteller også om å jobbe hardt, bli god på noe man liker fordi man jobber så mye med det og om å få tro på seg selv.
«Av og til tar det rett og slett litt tid å finne sin plass i verden»
Andreas Haukeland, s. 155 i TIX Den stygge andungen
Hans historie, sier han er unik. Men at det er «din» også. Det synes jeg er fint å tenke på. Vi bærer alle på historier. Haukeland forteller på en nær og lettfattelig måte. Språket flyer og jeg hører stemmen hans. Jeg stemmer i og takker, når han avslutter med at han heier på «meg».
Som TIX sier til oss: Enten går det bra, eller så går det over. karrieren går bra, låtene synger i hodet mitt og boka er en bekreftelse og en trøst. Boka er illustrert med tegneseriepregede bilder, er i solid hardback og tåler å leses flere ganger. Sterk femmer fra meg.
