Napp

Jeg gikk i bokhandelen da jeg søkte etter noe godt lesestoff, som beriket, helst var på nynorsk, var annerledes og samtidig føltes nært: jeg ville komme hjem til noen, gjennom litteraturen. Jeg hadde fiskelykke i butikken, fikk napp og dro fangsten med meg hjem. Romanen heter Fiskehuset og er av Stein Torleif Bjella (Forlaget Oktober 2021).

Fiskehuset er Bjella sin første roman, som han fikk ro til å skrive under pandemien, og jeg kjenner han fra før fra ei diktbok (Jordsjukantologien 2017) – og musikken hans så klart. Jeg har til og med vært på konsert! Så jeg visste, gjennom låtene, at han skriver på en måte som rører noe i meg, gir meg rytmer i kroppen og følelser i hjertet, banker rytmisk takten av alt fra overraskelse til gjenkjennelse.

Fiskehuset forteller – med fortellerglede opplever jeg – om en uke høstfiske, mellom Jon og onkel Ivar. Ivar forsøker å lære Jon alt om fiske, slik at han kan overta vannet og Fiskehuset der ved Storsenn, når Ivar går ut av livet, han er en gammel mann nå. Ivar ser ned på kunsten til Jon, Jon skriver sanger, og Ivar belærer han en hel del. Romanen er om kontraster og likheter, om liv, om død, om kjærlighet. Jeg elsker den lune tonen, det vevre mørket, de små lyspunktene og jeg tar del i menneskeskildringene så det samlet blir et rikt menneskemøte for meg.

Fiskehuset inneholder samtaler og refleksjoner, samt en skjult sannhet; en hemmelighet. Jeg som leser fikk en overraskelse da hemmeligheten kom for dagen mot slutten, og det gav romanen enda en plusside. Den plussiden fikk meg til å le mens jeg leste, fordi jeg ble forbauset. Slik barn ler på julaften?

Jeg gir denne boka en sekser, for originalitet og bevaring av dialektpreget nynorsk (innslag av hallingmål), det er en norsk roman å være stolt av. Gratulerer Stein Torleif Bjella! Anbefales på det varmeste om du søker en annerledes men samtidig en bok med personlighet, varme og nærhet. Skitt fiske, som farmor ville sagt.