I går var jeg på kirkegården og «besøkte» farmoren min. noen bekymret seg, skulle jeggjøre noe som kunne gjøre meg trist? Men jeg blir ikke trist av den dagen. Innlegget fortsetter under bildene.
Det er en lysfest og jeg syns det var så fint. Jeg har bare opplevd det en gang før, det må vel ha vært i fjor? Eller forfjor, hvis koronaen stoppet det i fjor, jeg husker ikke. Men jeg tror det var i fjor. Innlegget fortsetter under bildene.
Uansett, det var helt magisk. Så mange brennende, lysende lys på en gang. Et håp er tent, for livet som er og minnet om de vi ikke glemmer, og lever i minnene. Jeg er en minnebok, et album, snurr film.
aspergerinformator.com 