Hestehoder

Man snakker ofte om hestehoder. Være et hestehode foran. Noen ganger er jeg nok det, jeg er jo normalt intelligent samtidig som jeg har et stort engasjement. Jeg er opptatt av å få til, skape, produsere, konsumere ord. Samtidig kan jeg aldri sette meg ned for lenge, jeg trenger å følge rutinene, «dagsplaner».

Men jeg er ikke overlegen andre. Andre er minst like bra som meg. Mange er bedre. De trenger ikke tilretteleggingen og hjelpen i hverdagen, som jeg må ha, for ikke å forkomme og bli dødt hestekjøtt.

Jeg smiler når jeg møter kreative mennesker, eller kunstuttrykkene deres. På Follo museum lørdag, var denne keramikken. De var sterke og sjelfulle, syns jeg, disse skulpturene. Skulpturer av liv som løper. La oss vedde på at hestene vinner, og at en pengepremie tikker inn. Et eller annet sted i verden. Som lykken fra en hestesko.

Med det ønsker jeg alle en best mulig mandag. Mandager jobber jeg, og kjenner meg produktiv og nyttig. Etter arbeidstid, vil jeg lese og kanskje pakke inn litt julepresanger, skrive noen mail, snakke med de jeg er glad i. Det gjelder å huske på hverandre, få føler seg et hode høyere enn andre, alle trenger å bli tenkt på, inkludert og regnet med – i større eller mindre grad.