I kveld, skal jeg ut i verden. Ikke fly på byen akkurat, men på et kulturarrangement. Ta en fanfare for: Konsert faktisk! Det syns jeg er koselig sånn før jul. Vi skal høre Sebastian Zalo, en artist jeg synes skriver skikkelig gode tekster. Han tok Norge med storm, via statskanalen. Og jeg, jeg hygger meg med han på Spotify også. Sterke tekster gjør svak sterk. Så jeg føler meg bedre, samtidig forstått og akseptert. Til det fulle, enda tekstene ikke handler om meg. De gir likevel stemme og bilder til vanskeligheter og annerledesheter, som igjen gir rikdom. Hva hadde verden verdt, uten variasjoner og mangfold? La oss by opp til dans i dag.
Det er ikke ofte jeg drar på sånne ting, men de gangene jeg har gjort det, sitter i meg som viktige minner. Som konserten i 2017, der jeg og pappa var sammen og hørte på Trygve Skaug – og Maria mena også dukket opp og de to artistene sang hjem til jul sammen, i mai. Det var magisk. Eller Bruce Springsteen i Frognerparken. Stein Torleif Bjella med en tidligere psykiater for meg. Ole Paus med blant annet Deilig er julen, på en sånn førjulskonsert.
Det er ikke særegent for aspergere å like musikk, men jeg tror en del har litt ekstra glede av det fordi lyder kan være forstyrrende med litt annen persepsjon og opplevelse, så vi hører ofte på musikk for å stenge annet ute. Og jeg som er så opptatt av skriving, liker å høre på tekster. Fordi norsk er det jeg forstår best, er jeg veldig oppmerksom og får med meg mer av budskapet, og kunsten, når jeg hører artister som synger på norsk. Jeg avslutter med applaus og klapp på skuldra, med ønsker om en fin fredagskveld til alle.
aspergerinformator.com 