Persepsjon er et begrep som blir brukt når man snakker om annerledeshet som Asperger syndrom og autisme for øvrig. Det handler om at man kanskje opplever alt litt annerledes. Men det kan jeg jo selvsagt ikke vite med sikkerhet om jeg gjør, siden jeg aldri har vært en annen enn meg. Men jeg er litt var for lyder, og det er ganske tyopisk ved annerledes persepsjon. Jeg legger merke til små lyder og de blir dominerende.
Jeg var også som barn veldig skvetten. Jeg husker jeg hylgråt en gang broren min skremte meg på gøy, og senere, som i klasserommet på ungdomsskolen og videregående likte de andre å skremme meg fordi jeg ble så satt ut. Jeg skvatt så veldig!
Tirsdag hadde jeg besøk, og kom til å tenke på alt dette. Det ringte på døra, det var mamma og pappa, et ventet besøk. Jeg reiste meg for å åpne. Så fikk jeg panikk, som om hele huset skulle falle ned og mamma og pappa var desperate etter å komme inn til meg. Det var noen høye dunk, og jeg lurte på om de prøvde å rive opp døren. Var de redde for meg? Jeg ble redd. Jeg var jo her med personalet og var ikke i fare, men hvis de trodde det måtte jeg skynde meg å åpne så de fikk se ikke noe var galt.
Jeg åpnet, og de var helt rolige. Lydene jeg hadde hørt, var bare pappa som sparket av snø fra skoene på veggen, for å ikke trekke det inn til meg. Sånn kan sånne små hendelser i hverdagen, misdforstås, oppleves som annet enn det er. Nå ler jeg av det, og gleder meg til neste besøk – med eller uten snø.
