Jeg liker at ting skjer, at jeg har noe å gjøre. Men det bør være litt forberedt, slik at jeg ikke vippes av pinnen eller får overload.
Jeg får heldigvis sjelden såkalte meltdowns, men jeg kan kjenne at det blir for mye innimellom og jeg bare må legge meg ekstra ekstra tidlig. Som et barn som har vært sosial i barnehagen en hel dag. Leken det har opplevd, er selve livet. Og livet kan da bli veldig overveldende fordi man ler og prater og fantaserer. I leken er det ikke bare dukker og bamser, men dinosaurer, prinser og andre barn. Ikke rart de sovner om kvelden, barna.
Men jeg sovner også. For jeg får noen ganger for mye av livet på en gang. Som om jeg ikke evner å vite hva som er passe mye. Da kan fryd gjerne erstattes med litt fred, så jeg får hentet meg inn igjen. Jeg hører musikk fra Spotify og leser bøker. Det er bedre for meg men å bare sitte eller ligge og tenke. Jeg trenger å fokusere på nye, for å ikke flakse vilt.
Litteratur og musikk kan virke som en fredsdue for meg og følelsene mine. Og det synes jeg er fint. Litt sjelefred, kanskje, så jeg igjen kan kvitre med hjemkomne fugler.
aspergerinformator.com 