Det er bare to uker til lille julaften. Jeg tror gavene er i boks. Men kanskje finner jeg på litt ekstra, sånn på slutten, jeg gjør ofte det.
Jeg har vært ute i god tid i år. Planlagt og handlet og pakket og sendt. Noe overleveres ansikt til ansikt, heldigvis. Og jeg gleder meg til å se ansiktene. Smile?
Jeg forventer ikke at alle andre bruker like mye tid på gavene som meg. Jeg tror nesten det er en liten særinteresse for meg, det å fokusere på hva jeg skal gi til den og den. Det er ikke søtt, men man bruker mer tid på det enn kanskje andre gjør på sånne ting. Derfor snakker man om at en del med Asperger syndrom har forskjellige særinteresser/spesialinteresser.
På en måte er man bare dedikert, tenker jeg. Og fokuserer på noe som gir en noe. Og det med gaver, gir meg mulighet til å vise de jeg gir noe, at jeg har tenkt på dem. og livet deres. I livet mitt. Og hva de betyr, for meg, i mitt.
Som psykiatrisk pasient, har jeg også hatt mye fokus på meg selv. Det å da kunne tenke på andre når jeg planlegger presanger, har gitt meg mulighet til å bytte fokus. Og føle at jeg tilfører noe, ikke bare «tar».
I desember, tenker jeg på det jeg er takknemlig for og ser på om jeg kan gi også de følelsene til andre. Ikke bare pakker, men tankene bak som gir en følelse – av samhold og fellesskap?
aspergerinformator.com 