Julen er på hell, eller, den går i alle fall snart over til noe annet, nemlig nyttår. Og med et nytt år er det mange forventninger, kjenner du det kribler? Men jeg vil i dag stoppe opp i her og nå. Hva inneholder dagen i dag, og hva vil vi den skal være? En torsdag i Norge i dag.
Jeg tror jeg vil at alle skal få føle seg hjemme. Slik jeg kjente på jula hjemme mens jeg hørte på Maria Mena og Trygve Skaug, på godt norsk. Men samme hvor vi kommer fra eller hvordan vi fungerer. At det er en plass til oss, her. I hjertevarmen til hverandre, i kanskje et husrom… Innlegget fortsetter under bildet.
De røde mønene mot den blå himmelen på bildene, og de hvite linjene som også satte tak på det hele, fikk meg til å lyse opp da jeg gikk tur på selveste julaften, klokken 12. Jeg tenkte på det nasjonale, som også rommer det flerkulturelle. For, når man setter sine nasjonalfarger på et flagg for eksempel, viser man at vi er én/ett i noe større. Med mange andre flagg, vaier vi i vinden.
Og vinden, er for alle. Jeg håper på litt medvind. At du som leser nå, kjenner at noe blåser liv, og går rett vei. Det trenger ikke være høyt til værs, på toppen av noen yrkeskarriere eller mestring på den måten, men at man føler at man har en hverdag det er verdt å leve i. Og skulle det ikke være sånn nå, håper jeg du holder ut. Til andre dager, og vinden tar til igjen og ikke blåser (bare) rett vest. Innlegget fortsetter under bildet.
Her i dag, er jeg takknemlig for familien min, for forfattervenner som støtter meg, for leserne mine av blogg og tanker og alt jeg måtte ha på hjertet, gode lyttere, de som jobber for at jeg skal klare meg hver dag, gode bøker å lese i, de jeg jobber med som likeverdige kollegaer, de som gir meg et arbeidsmiljø, juleferie fordi jeg vet den forteller meg at livet består av ulike typer dager og rommer mange slags dager og verdier, jeg er takknemlig for variasjonsvarianter – og jeg er glad jeg får lov å være meg, når det går.
aspergerinformator.com 