Uncategorized

Inni granskauen (gull alt som glimrer…)

Det er ikke gull alt som glimrer, er et ordtak, det sikkert er lurt å huske på noen ganger. Men noen ganger er også det som ikke glimrer, riktig gull. Som grus på en gåtur på glatta, holdt oss på beina, og lot meg lage dette bildet, en dobbelteksponering jeg gjorde med macroobjektiv på. Jeg fikk da grusen opp i himmelen og på trærne, som nesten ble juletrær – syns jeg da. Jeg har jo min måte å tolke verden på, og du har kanskje en annen. Men det fine er, syns jeg, at jeg kjente glede da jeg kom hjem etter denne vesle turen. Og at sånne små stunder med kameraet, kan gi en opplevelse og også et resultat jeg kan dele med verden, om helt vanlig hverdag. På en lørdag riktignok, det var da jeg tok bildet. For en uke siden. Innlegget fortsetter under det.

Breivoll, Ås, Viken 15. januar 2022.

I dag er det lørdag igjen, hva gjør jeg den til? Jeg vil lese. Jeg vil skrive. Jeg vil forberede meg mot neste store oppgaver, i det små. Og så vil jeg roe ned på kvelden med Hver gang vi møtes, for det synes jeg er et hyggelig program på TV2 med mye fin musikk og gode samtaler. Hva gjør dere i dag? Hver din egen lykkes smed, om det går, du er kanskje en gullklump for meg! Og nå må jeg le av alle ordene som kommer sammen med bilder. Jeg blir ordrik når jeg skriver, jeg som av og til kommer til kort når jeg prater sitter her og skriver som en foss. Jeg lurer på om jeg skal besøke en stor foss en gang, og lytte til bruset. Skål, i brusglasset, så lenge.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s