Jeg har noe på gang. Noe er på trappene. Javisst kan det være utmattende. Javisst kan det være strålende, fantastisk. Og midt i mellom et sted, står jeg. Noen ganger er jeg skyggene av meg, andre ganger er jeg av kjøtt og blod. Med følelsene rennende, strømmende, tar livet med storm, men også balanserer med tankene som sier jeg skulle vært død. Innlegget fortsetter under bildet.
Jeg står støtt, fordi jeg balanserer, i trappa. Jeg beveger meg opp og ned ettersom. Jeg må justere, og tilpasse. Mange med min tilstand må ha mye hviletid. Jeg er stort sett veldig aktiv med hodet mitt, både på jobb og hjemme. Hjemme leser og skriver jeg nesten hele tiden, når jeg ikke går tur da. Og ser jeg tv, har jeg stort sett parallell tankevirksomhet.
Jeg burde nok kanskje hvile litt mer. Men jeg flyter så godt når jeg får lov å lese og skrive. Og det er jo også en måte å hvile og drømme på.
aspergerinformator.com 