Noen ganger har jeg et tykt lag av is over meg, rundt meg. Som isen ligger om vinteren. Og man kan skli og slå seg om man omgås meg. Men jeg kan også smelte, og være myk og varm og renne som en bærekraftig elv. Utrolig nok.
Det er fint å se, når jeg er i situasjoner med oppgaver – arbeidsoppgaver på jobb, studier eller lesing – og/eller situasjoner der jeg også samhandler med andre, og får det til!
Det er som når isen smelter, og fine refleksjoner dukker opp i vannspeilet igjen. Som om livet endelig kan gå litt videre. Selv om jeg også kan dras i dragsuget av og til, og være syk og ha det vondt sånn psykisk, er det mange fine ting å glede seg over altså. Bare det å få lov å leve litt, er det noe i. Som man/jeg må prøve å forvalte.
Kanskje klarer man det ikke alene. Jeg har ny behandler i disse tider, fra DPS-et, og det er noen utfordringer vi sikkert vil møte, sammen. Jeg har uansett noen ting i vår og sommer jeg ønsker å gjennomføre, så jeg klamrer meg til livet og bøkene, som livbøyer som holder hodet mitt over vann.
aspergerinformator.com 