Jeg er ikke verdens beste fotograf. Jeg har ikke de største ideene. Jeg jobber heller ikke lenge nok med hvert uttrykk, men jeg har noe. Jeg har ett blikk, for detaljer for eksempel, og et perspektiv som kanskje ikke er helt likt flertallet. Har jeg inntrykk av, når jeg har vist frem bilder for eksempel i fotoklubben jeg var med i. Det, detaljfokuset og perspektivet, evne til å se fra ulike vinkler, bruker jeg når jeg tar bilder. Resultatene overrasker meg noen ganger også, fordi jeg når jeg går med kameraet får lov til å se verden på en annen måte enn jeg automatisk gjør når jeg ikke tenker på fotografi. Som om fotogenet vekkes! Jeg håper jeg kan føre det, og gleden ved bilder, videre og rundt omkring meg.
aspergerinformator.com 