Jeg snakket og snakker om Autisme. Som tittel, satte jeg På autismespekteret blomstrar eg. Det handler om tilstanden min, som har gitt meg mange traumer opp gjennom oppvekst og sykehistorien på psykiatrisk, har jeg etter å ha fått diagnose etterhvert fått lov til å blomstre litt. Spire, gro, blomstre. Et av verktøyene som har hjulpet meg i prosessen mens jeg forstår meg selv litt bedre, og aksepterer meg mer, har vært skrivingen. De små bokstavene som blir linjer, og linjene som blir til diktbuketter jeg setter i vase. Og i kveld, vil jeg kle meg i linjer også. En kjole som ligner sidene i en notatbok. Vil du være med, å skrive kveldens historie?
