Mars har vært mildere, enn februar. Mars har kommet med løfter om vår. Mars har vært med på å løfte meg videre med det litterære. Jeg har hatt gode leseopplevelser, kommet gjennom mye veldig leseverdig litteratur, og jeg har fått skrevet om bøkene og snakket med andre. Jeg har hatt skolesamling, en hel helg i hovedstaden. Jeg har skrevet, både foredrag, dikt og andre tekster. Jeg har mye jeg å jobbe med, på alle måter. Det gir hverdagene ekstra dimensjoner og mening. Verdifull mening.
Selvsagt opplever jeg vanskeligheter. Selvsagt kan jeg også ha dårligere dager. Selvsagt er det slitsomt å kombinere behandling med alt det som egentlig krever hele meg. Når behandling kanskje egentlig er krevende nok også. Men jeg kan ikke velge bort å følge helseoppfølging, og det andre er alt for dyrebart og verdifullt til å ikke være med på. Jeg trives på jobben, jeg får tilbakemelding om at jeg gjør en bra jobb. Nå ønsker jeg å bli trygg i skrivingen, og ta rette valg litterært og personlig. Og få hjelp til det, både språklig og formmessig. Sånn, tar nok livet form.
Her er liste over det jeg har lest i mars:
– Inn i elden av Aina Basso, historisk ungdomsroman om heksejakten på 1600-tallet. Gav mersmak og blod på tann! Jeg vil lese flere historiske romaner, og gjerne av Basso.
– Mordet på Henrik Ibsen av Erlend O. Nødtvedt, en hysterisk festlig roman om å ville sette opp teater om selveste Ibsen i byen han kom til som ung student. Godt skrevet, med både fakta og fantasi en fortryllende blanding. En morsom bok, for underholdningens og den største lesegledes skyld!
– Finne ly av Aina Basso, en lærerik og inspirerende til mer lesning, historisk roman om romanifolket, handlingen begynner i 1849.
– Alt det lyse og alt det mørke av Brynjulf Jung Tjønn, en fortelling (roman) om en mor på institusjon og datteren hennes som var tatt fra henne da hun var liten. Vi får følge morens oppveksthistorie, mens datteren nå er gravid og selv skal bli mamma.
– Hjartet er ingen logrande hund av Laura Djupvik, en roman om en kvinne som reiser til foreldrene for å pleie sin dødssyke mor. Og om livet hun ikke får til å skape.. Innsiktsfull og godt skrevet, med spennende bilder… på tro, kjærlighet og livet.
– Nyryddinga av Sigmund Løvåsen, en roman om oppvekst og sykdom, som jeg vokste på. En klok bok!
– Lyden av noen som dør av Brynjulf Jung Tjønn, den beste romanen jeg har lest i år? Unik, annerledes, overraskende. Og jeg ble helt med.
– Morsmål av Aasne Linnestå, en diktbok som kan leses som en roman. Språklig sterk, poetisk, presis. Gav innsikt om språk, om å være fremmed i Norge, og språklige utfordringer som at skjære kan være en fugl eller med kniv.
– Håpet og festen av Kjersti Rogemoen, en finstemt liten roman om livet til en kvinne i Bergen, der hun enda bor på en midlertidig hybel i hovedsak for studenter – og har bodd der i 16 år.
– Vi overlever ikke av Fatemeh Ekhetesari, en diktbok på to språk om hvordan livet er i Iran. Sterk, viktig og uvirkelig – men likevel til å fatte, eller prøve å fatte..
– Mørkerom av Mette Karlsvik, en punktroman som er et portrett av en far som får kreft, og reisen inn i mørkerommet med han, som var fotograferende.
– Hvis jeg var statsminister av Trygve Skaug og illustratør Ella Okstad, en fornøyelig og fin bildebok for barn som appellerer til å «tenke sjæl» og spørre om det man vil.
– Surtsey av Mette Karlsvik, en roman om vulkanutbrudd på Island, naturkrefter og kraftige følelser, i unge mennesker. En virkelig leseopplevelse, som gav meg innsikt.