Det er ofte påskenøtter, i påsken. Sånne på radio og tv, som vi gjetter på, finner løsning, kanskje vinner en kopp med NRK-logo. Jeg har aldri vunnet. Og svært sjelden svart.
Men jeg svarer meg selv på mange ting, for jeg er en sånn som går og tenker. Og jeg trenger også svar utenfra, for å få verden til å henge sammen. Da spør jeg ofte om enkle, konkrete ting. Som folk kan svaret på. «Hva har du hatt til middag i dag? Hva har du med i niste?»
I dag har jeg spurt meg selv, hvilken bok har jeg lyst til å åpne, både fordi den er fin, viktig og kan ha noe med påske og gjøre?
Svaret er klart som et egg. Boka Gutten i tempelet av Kristin Bortolotti, som handler om Jesus. Det er en nydelig fortelling, både for de som tror og de som kanskje ikke har en religion, eller som har en annen en kristendommen. Å være annerledes, er noe alle kan kjenne på. Og i denne fortellingen, er annerledesbarnet Jesus.
Jeg tror ikke jeg er Jesus akkurat. Men jeg tror på språk, og det universelle, noe som er viktig for «alle». Og jeg tror på at man kan skape seg verdener i litteraturen, og flytte litt inn i de verdenene i virkeligheten. Sånn at man kan klare den «umulige» hverdagen, og symbolsk sett kunne gå på vannet.
aspergerinformator.com 