Jeg koser meg med bøker for tiden. Jeg leser, både for å ha det fint, lære noe nytt og bli i inspirert. Too many Books, so little time kan jeg kjenne meg litt i når jeg stadig oppdager bøker jeg vil lese! Bøkenes bokstavelige utfordring kanskje, der de søker leser. I dag vil jeg dvele litt ved en roman jeg nettopp har lest: Johannas åpenbaringer av Aasne Linnestå (Aschehoug 2019).
Johannas åpenbaringer er en roman om bistandsarbeideren Johanna som har reist fra Sør-Sudan og flyktet inn i familiehytta på fjellet her hjemme i Norge.
Det er kaldt, det er primitivt og det er fjernt unna de fleste andre mennesker. Den gamle mannen Eivind er den som redder situasjonen, graver henne ut i snøværet og hjelper henne til butikken av og til. Når han blir syk, ser vi hvor sårbare vi er. Ikke bare praktisk, men også i følelsene våre. Det er fine portrett i boka, av hele persongalleriet.
Og hunden! Eivind og Johannes far går sammen om å skaffe henne en hund, når hun er lei seg og isolert, logrer i fanget, leker og spiller med ball. Det vakler seg fram, og ballen ruller dem i mellom, etterhvert.
I Sør-Sudan traff hun Ermias, de ble kjærester. Savnet hun kjenner, her hjemme, trer frem når våren kommer. Jeg blir yr og håpefull innimellom i lesingen.
De vanskelige følelsene i boka, handler litt om moren og faren, en skilsmisse som var en gang, broren til Johanna, som er død, Tord. De vet ikke helt hva han døde av, men han sluttet å spise. Det tynnslitte livet, de tapte drømmene, fletter seg sammen med nå. Kjærlighet som finner veiene sine igjen. Mor og far som prøver seg på nytt. Det kan også gjøre vondt, for Johanna, dette som plutselig blomster opp.
Dette er en bok om kjærlighet til naturen, dyrene og menneskene, i den grad vi makter det. Verden er grenseløs og overveldende. Boka våger å krysse vanlige grenser i sin form, med blanding av dikt inni den lengre teksten, for eksempel. En fortelling som lever og skaper, også i det vonde, der man har gitt opp livet for en stund. Boka puster i gresset, rører i hjerter, virvler opp i et spekter – et spekter liv kan være, og jeg kjenner at jeg lever.
Jeg syns boka tipper opp mot en femmer på terningen. Jeg har tidligere lest blant annet Hagesang av forfatteren, som også er verdt å sjekke ut, særlig om du leker litt med sjangre, enten i leselivet eller i eget tekstarbeid.
aspergerinformator.com 