Funksjonsnivå · Hverdag · samfunn

Arbeidernes fridag

Arbeidernes internasjonale kampdag er 1. mai, som er i dag. Siden dagen i år falt på en søndag, er det ikke så mange som har noe mer fri enn de ellers har, men det er likevel en dag som markeres. Både inni oss og i media og rundt om ute i landet vårt. Det holdes taler, flagget vaier og jeg – jeg smiler som en liten sol.

«Sola» skyldes at det er min aller første 1. mai jeg egentlig er i arbeid. Og at det føles fint, å få lov å høre til arbeiderne. Enda en liten tilhørighet, selv om jeg aldri passer 100 prosent inn i noen gruppe, føler jeg.

Jeg tenker ikke at alle skal jobbe. Men jeg tenker at om man får det til, og får det bedre i hverdagen sin med det, er det flott når det går. Det har gjort meg godt, og jeg tror også at arbeidsplassen min har satt pris på den nøyaktige, oppmerksomme arbeidstakeren sin.

Jeg smiler i dag. Jeg tenker i dag. Jeg jobber i dag, med tekst og bilder og leser bøker og jeg har det ganske bra. Fetteren min fyller også og i dag, og jeg sender ut de varmeste gratulasjoner. Måtte de få en flott feiring med de nærmeste, og med å se Cup-finalen på Ullevål stadion!

I morgen skal jeg på jobb igjen, gratulerer til meg og alle andre som jobber. Enten de jobber med seg selv, eller på en arbeidsplass. Alt er viktig. Det er viktig å være til!

Rødt, hvitt og blått (fotografi tatt 5. mars 2022).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s