Autisme kommer i mange former. Menneskene som har autisme, også. Noen er helt stille, er såkalt non-verbale. Mennesker med Asperger syndrom/høytfungerende autisme, som meg, har normal språkutvikling og normalt språk. Det betyr likevel ikke at det alltid faller seg så lett å snakke.
For meg, er det litt enklere å snakke hvis jeg føler meg trygg på det jeg snakker om. At det er noe jeg kan litt om. Jeg føler det, når jeg snakker om bøker. Jeg føler også jeg kan ha noe å bidra med, inspirere andre med. Da. Med å snakke om andres skrevne ord. Et annet tema jeg snakker ganske greit om, er autisme hvis noen er interesserte og vil vite litt, hvordan det kan være, å være på autismespekteret. Jeg forteller også godt om jobben min, til de som er omkring meg, forteller om hva vi gjør, hva det innebærer, betyr.
Men ofte, stokker det seg litt også. Jeg klarer ikke si akkurat det jeg egentlig har behov for, alltid. Og jeg er repetiv i det jeg da snakker/uttaler. Jeg stiller de samme spørsmålene, hver dag. Om hvordan er fordelingen hos meg den dagen, blant personalet. Hva har de gjort i dag. Hva har de med seg til niste. Hva er middagsplaner. Og sånn maler jeg meg rundt, gjerne mens vi går tur. For det er litt lettere, å snakke når vi går. Innlegget fortsetter under bildet.
Jeg syns også bilturer kan være fine til å snakke på. Man er litt «friere» i snakkingen føler jeg, når man kan feste blikket på veien og det rundt seg, i stedet for bare på hverandre. Så et tips, hvis du syns det er vanskelig å kommunisere men har lyst til å ha dialog, legg ut på tur. Det kan være til fots, slik jeg gjør hver dag, eller hvis man har mulighet gjerne en reise. Liten eller stor. Det kan være fint bare å kjøre til butikken til og med, kanskje ha et mål med turen sånn felles, eller å være på en lengre opplevelsestur. Der kan man gå ut av bilen (eller annet transportmiddel) og spankulere sammen, kjenne ulik grund under føttene. Det er og gir god grunn, til å ha noe «nytt» å si. En fin hjelp, for meg.
aspergerinformator.com 