Bøkene står i kø. Noen i hylla, andre på bordet, nokre på andre møbler óg. Tankene mine, ideene mine, betraktningene og følelsene mine skriver seg fram og tilbake. Både i liv og litteratur. Det er et slagord/sitat som sier: Too many books, so little time. Men det er jo fint også, at det ligger så mye fint å absorbere.
Jeg er litt som en svamp i en bøtte med vann. Jeg trekker til meg innholdet og samler på det. Når det gjelder ordene, setningene, sidene i bøker. De bor i meg, lenge. Jeg blir en pausefisk uten pause.
Jeg stopper ikke opp, flyter videre og fyller på med nye og utvikler meg selv og forandrer ordlyden jeg har inni meg, får nye opplevelser og tanker jeg kan fortelle eller skrive om. Sånn blir lesingen min sosial. Jeg får en arena der jeg kan delta, i lys av det en rekke forfattere har formidlet til oss lesere.
I hylla nå, venter som vanlig både flere romaner og novellesamlinger, og noen fine diktbøker. Men også har jeg noen grafiske romaner, et slag tegneserier, jeg gleder meg til å sette meg ordentlig med med. For eksempel Per Gynt og boka om Edvard Munch!
La meg skrike og skrive, av glede. Jeg har masse leseglede. Hva liker du å lese? Hva ligger på nattbordet? I helga har jeg tre bøker jeg har lyst til å se på: Klara og solen (Kazuo Ishiguro), Miniatyrlesingar (Gunnhild Øyehaug) og Fange 59. Taterpige (Aina Basso). God helg! P.S jeg har blitt syk sp i dag går det langsomt med lesingen, ligger i ro og bare tenker litt på orda…
aspergerinformator.com 