Lokale sirkler

Under pandemi-tid var det mye fokus på lokale bedrifter, holde hjulene i gang, holde i live. Ikke ta livsgrunnlaget fra kafeer for eksempel.

Jeg vet ikke hvordan resturantene og kafeene på storsenteret her jeg bor hadde det, mye av tiden var det åpent men det var jo som alle steder – mindre folk og krav om avstand rundt bordene.

Når jeg nå går forbi spisestedene, gjør det meg glad å vite at hjulene får lov å rulle. Siden jeg har en spiseforstyrrelse der jeg ikke spiser «vanlig» mat, er jeg ikke kafégjest, men jeg er glad folk har et sted å møtes og flotte bord å samles om igjen. Et godt måltid sammen, kan også være sosialt og psykisk bærekraftig.

Nå er det snart sommer, og det betyr at kanskje turistene snart får ankomme Norge mer som før, til glede for mange som jobber med restaurant, hotell og annen næring. Jeg kjenner jeg blir litt glad av å tenke på det. Det er også viktig at de små gledene kan få bestå ute, man trenger ikke å måtte ha råd til den flotteste middagen ute for å kunne være ferierende i egen by, eller land. Det kan være fint å dele en stund med en is, for eksempel, eller handle på butikken, kokkelere sammen noe og sette seg i parken, eller stranda, eller gå i skogen…

Jeg er syk i dag, personalet som jobber med meg har på seg munnbind. Det gjør at jeg tenker litt ekstra på smitte og smittevern, og håper at det ute i samfunnet ikke blir slikt behov igjen, som det var under pandemien. Men om det trengs, vil jeg alltid bidra i den nasjonale dugnaden, om jeg kan.

God forsommer, i ditt lokale miljø.