De nære ting

Hva nærhet er, når man trenger å være fjern. Jeg stenger ofte folk ute, klarer ikke når de spør meg hvordan det går, for eksempel da jeg var syk nå sånn fysisk, ble det mange komplekse situasjoner. Jeg klarte ikke å være i balanse. For når jeg blir «sett» som syk, blir hele meg synlig. Ikke det jeg har inni meg, men på en måte likevel, fordi hele meg ble lagt mer merke til enn ellers. Og jeg taklet det ikke.

Det betyr ikke at jeg ikke setter pris på at folk bryr seg, men det betyr at jeg trenger at de oppførerer seg slik til pleier. Det var vanskelig nok at jeg to dager ikke fikk gå på jobb, om det ikke i tillegg skulle være enda mer endring i omgivelsene rundt meg. Innlegget fortsetter under bildet.

Jeg har dette kaotiske indre livet mitt, hele tiden, og når jeg da fikk ytre blikk rettet på meg, ble det tungt å bære. Jeg følte at jeg kom til å sprekke, fasaden min var ikke det tjukke, solide skallet. Jeg ble skjør.

Samtidig var det vondt å avvise mine nærmeste, som oppriktig er redde for hva et virus eller infeksjon kan gjøre med meg, som har den helsetilstanden jeg har. Innlegget fortsetter under bildet.

Jeg har lært meg, at det er viktig å ta vare på de andre sine følelser også. Og jeg forstår at de ikke mente vondt. Ikke mente å gå FOR nær meg heller. Men jeg er ikke sånn kjempegod på balanse, si passe mye og passe lite. Jeg vil liksom både skrike at jeg hater alt og la meg være i fred, og JEG ELSKER DERE, jeg trenger dere, dere er alt for meg. Innlegget fortsetter under bildet.