Det er ikke mye å skrive hjem om, sier folk, titt og ofte. Og kanskje har de rett, har man dummet seg ut eller ikke lykkes med noe, skal man ikke være stolt. Man skal skamme seg. Men, for enhver pris?
Jeg mener, man kan også lære noe av feilene sine. Og innrømmer man dem, kan de være veldig fine å reflektere sammen rundt, og man kan nå nye mål, sammen.
Derfor kan man godt skrive på ferie om man ikke drar fisken, at det ble ingen fisk pappa – har du noen tips til neste fisketur? For der vi selv kommer til kort, har andre ofte et tips eller triks. I fiske og i livet.
Jeg har kjøpt meg mange fine postkort nå. Jeg vil prøve å sende noen i sommer. Eller overlevere til folk i nærheten, også de hjemme. Det skal ikke være «skrytekort» med de store bragdene eller fantastiske reisemål, dyre hoteller eller fancy resturanter. De skal være nedpå og fortelle om det som faktisk betyr noe for meg.
aspergerinformator.com 