samfunn · skriving

Sant, realistisk, surrealisme, usant

Når man lever i litteraturen som jeg gjør, opplever man å stå ansikt til ansikt med både realisme og virkelighet samtidig ofte iblandet fantasi og oppdikting. Og jeg synes det er fint, at livet flyter litt sånn, så lenge man kan sette rammer rundt. Og forstå seg selv og andre i rammene – og også få lov å fylle de helt ut som flotte malerier. Mennesker er kunst. Og kunst overrasker, beveger, trollbinder. Slik vil jeg bruke skrivingen min.

Illustrasjonsfoto fra Ivar Aasen-tunet 10. juni 2022.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s