Når man lever i litteraturen som jeg gjør, opplever man å stå ansikt til ansikt med både realisme og virkelighet samtidig ofte iblandet fantasi og oppdikting. Og jeg synes det er fint, at livet flyter litt sånn, så lenge man kan sette rammer rundt. Og forstå seg selv og andre i rammene – og også få lov å fylle de helt ut som flotte malerier. Mennesker er kunst. Og kunst overrasker, beveger, trollbinder. Slik vil jeg bruke skrivingen min.
aspergerinformator.com 