Uncategorized

Er det mandag, er det meg

Jeg sjekker kalenderen. Den sier: 18. juli 2022. Det betyr, at jeg er nøyaktig 38 og ET HALVT år. Da jeg var barn, pleide jeg få is på stranda da. Jeg vandret glad i kiosken. Det var sånne fine somre, på hytta. I dag er det veldig rart å tenke på at jeg har klart meg et helt halvt år til, samtidig som det også er rart å tenke på at jeg ikke skulle greie. For så mye er så fint!

Men helsen er jo ikke helt på topp. Jeg er ikke så snill med kroppen. Men jeg prøver å holde meg i sjakk, uten å bli matt. Sånn at jeg kan spille på livets gode kvaliteter, og mine kvaliteter. La det jeg er god på få skinne. På fredag, hadde jeg en veldig fin dag. Jeg handlet klær med mammaen min, og etterpå serverte jeg mamma og pappa is i leiligheten. Det var kvalitetstid, og jeg har ny kjole, en slags skjorte og to andre «toppe» overdeler.

En annen jente (dame) som skriver en del om livet som psykisk syk, har sagt noe om å gjøre friske ting. Verdien i å få gjøre friske ting, selv om man er syk. Jeg klarer ikke å bli frisk, men jeg klarer å gjøre friske ting. Det gir meg et liv, og det er jeg kjempetakknemlig for.

At jeg gjør disse små hverdagstingene, gjør også at de som er glad i meg kan være med i gledene mine. Vi kan gå på tur, være på opptur. Selvsagt er det vanskelige når jeg havner på en nedtur, men da får vi bruke det sikkerhetsnettet som er med på at livet mitt berges – og som i det store og det hele gjør at hverdagene er ålreite og livet verdt å leve.

Det overrasker meg hvor kort tid det er siden jeg fylte 38, det kjennes ikke lenge ut siden, og nå er det bare halvannet år til jeg skal fylle 40, som legene ikke trodde skulle skje med meg. Ingen har garantier i livet, heller ikke jeg. Men likevel er det noe å feire, det at vi har meningsfulle dager sammen nå – jeg og de som er glad i meg.

Vi deler stort og smått. Det jeg får til med skriving, min tilrettelagte arbeidsplass, oppgavene jeg mestrer, ting vi ser på tv eller leser om og bare deler et samvær i, og små turer og den gleden det var på fredag. Det at jeg funket, at jeg fikk vise at jeg klarte å prøve klær, snakke hyggelig med alle butikkansatte, være sosial, selv om jeg kanskje er firkantet og trenger forutsigbarhet i hverdagene. Noen ganger kan man gå ut av rutinen for noen timer, og ha det bra. Sammen. Fordi jeg er trygg på de som er glad i meg, og fordi jeg også er et menneske.

Mennesker med autisme er kanskje annerledes enn de neurotypiske, men jeg tror at det ikke bare trenger være negativt. Jeg er veldig observant, og det gjør at jeg ser de rundt meg. Jeg blir flink til å gi tilbakemeldinger, bruke hyggelige ord når det kjennes riktig og viktig. I dag har jeg halvtårsbursdag. Hurra for det. (Jeg har ny kjole.)

Lyspunkter , mestring og overlevelse er verdt å feire (Ekebergparken 9. juli 2022)

En kommentar om “Er det mandag, er det meg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s