Nå har vi hatt en arbeidsuke, vi «jenter og gutter» på arbeidsplassen min. Det har vært fint å være tilbake, gjøre en innsats. For fellesskapet, men også for meg personlig. Selv om jeg har mye jeg gjør ellers med hodet mitt, og noen ganger kanskje altfor mye, er det fint med de konkrete oppgavene, de faste rammene, forutsigbarheten i det som skjer mellom 08.30 og 15. Innlegget fortsetter under bildet.
Og det er mange måter å ta seg pustepauser i hverdagen på. Noen av mine ting, er nok ikke pause. For eksempel er nok gåturen mine mest styrt av at jeg har behov for å ha rutinen, både pga grunntilstanden og spiseforstyrrelsen. Jeg blir stresset når jeg fraviker. Innlegget fortsetter under bildet.
Men når ting først er sånn, prøver jeg å gjøre det gode ut av det. Som å sette pris på grønne blader, solens skinn og varme, fuglene… og også menneskene, det å være i verden sammen. Også når det er litt for tungt og jeg ikke klarer føre en samtale – at vi da kan dele det enkle, fellesnevneren med å dele været. Pent eller stygt, vi har det sammen. Og da kan vi ha det fint, en slags rekreasjon og hvile. Innlegget fortsetter under bildet.
Takk for fine hverdager, i uka som akkurat har gått. Jeg går med… inn i andre halvår av 2022.
aspergerinformator.com 